Jeg har alltid hatt en dragning mot øyer. Kanskje fordi en øy er en liten verden for seg selv. Man må krysse vann for å komme dit og i det øyeblikket båten forlater land føles det ut som tempo, støy og alt man skulle gjort er glemt for en roligere tid. Som barn og ungdom tilbrakte jeg somrene på to av øyene i Oslofjorden. Vi bodde der nesten hele sommeren og minnene har festet seg slik bare barndomsminner kan gjøre, de blir en del av deg. Lukten av saltvann, smaken av melon,

Vi snakker ofte om menn. Men som beskytter, menn som er sterke og menn som tar ansvar. Men den sterkeste mannen jeg noen gang har møtt gjorde egentlig ingenting. For en god tid tilbake befant jeg meg på et av de mørkeste stedene i livet mitt. Jeg hadde nettopp vært gjennom et destruktivt forhold med mitt første brudd og hjerte mitt var knust. Likevel var denne dagen en av de fineste på lenge. Det var sommerstemning, bølgeskvulp, DJ´s og forfriskende drinker på Aker Brygge me

Jeg trodde lenge at det fineste ved et menneske var evnen til å se det beste i andre. Det synes jeg fortsatt. Men jeg har lært at det finnes en grense.

Gjennom historien har skjønnhet vært en av menneskets mest ettertraktede valutaer. Vi skriver dikt om den. Vi maler den. Vi dyrker den. Vi kirurgisk former den. Vi trener, faster, sminker, filtrerer og fotograferer den. Vi sier at det viktigste er innsiden. Likevel fortsetter verden å belønne utsiden. Historien er full av kvinner som har blitt udødelige på grunn av sin skjønnhet. Helena av Troja ble kvinnen som angivelig utløste en krig. Cleopatra blir ofte husket for sitt ut

Jeg var i Nerja / Spania i fjor men noen steder nekter å bli liggende pent i fortiden. De blir værende litt i huden litt i kroppen og litt i minnene om hvem man var akkurat da. Nerja ble et sånt sted for meg. Turen var egentlig ment som en liten ny start. En reise for å puste litt friere, samle meg selv og få noen dager med både venninnetid og alenetid. Jeg besøkte en venninne som bor der men bodde i min egen leilighet. Og det var akkurat slik det skulle være. Litt nærhet, li

Gjennom årene har mange fulgt reisen min. Noen husker kvinnen som levde med ryggsekk, mediterte daglig, gikk i bohemske klær og brukte mer penger på flybilletter enn på sminke. Andre kjenner kvinnen som elsker vakre hoteller, feminine kjoler, estetikk, sensualitet og lange frokoster som varer litt lenger enn nødvendig. For en stund trodde jeg at jeg måtte velge. At den ene versjonen av meg var den ekte. Og den andre mindre ekte. I dag tror jeg ikke det lenger. Da jeg gikk gj

De siste årene har livet mitt gått fort. Kanskje for fort. Jeg har fylt dagene med opplevelser, reiser, jobb, prosjekter, trening, mennesker, latter, kjærlighet, hjertesorg og nye eventyr. Når en dør lukket seg, fant jeg raskt en ny å åpne. Jeg har alltid vært flink til å bevege meg fremover. Men det er en forskjell på å bevege seg fremover og å stoppe opp. For første gang på lenge har jeg dager hvor det ikke skjer så mye. Dager hvor jeg ikke skal prestere, levere eller være

Jeg trodde sommeren skulle bli annerledes. Jeg så for meg bading og båtliv, spontane eventyr og følelsen av å ha hele sommeren foran meg. Istedet har de siste ukene blitt tilbrakt med kompresjonsmasker, blåmerker, hevelser og mer tid alene med egne tanker enn jeg hadde sett for meg. Ja det er underlig hvordan livet noen ganger insiterer på å gi oss en pause akkurat når vi føler oss klare til å komme oss videre. Jeg er et menneske som liker fremdrift. Nye prosjekter. Nye oppl