Skjønnhetens pris

Gjennom historien har skjønnhet vært en av menneskets mest ettertraktede valutaer.

Vi skriver dikt om den. Vi maler den. Vi dyrker den. Vi kirurgisk former den. Vi trener,

faster, sminker, filtrerer og fotograferer den. Vi sier at det viktigste er innsiden.

Likevel fortsetter verden å belønne utsiden.

Historien er full av kvinner som har blitt udødelige på grunn av sin skjønnhet.

Helena av Troja ble kvinnen som angivelig utløste en krig. Cleopatra blir ofte husket

for sitt utseende og sin forførelsesevne selv om hun var en av antikkens mest intelligente

og strategiske politiske ledere. Marilyn Monroe ble et av verdens største skjønnhetsikoner

men brukte store deler av livet på å lengte etter å bli tatt på alvor som skuespiller og menneske.

Det får meg til å undre. Hvor ofte handler historien egentlig om kvinnen? Og hvor ofte handler den om hva skjønnheten hennes gjorde med menneskene rundt henne?

Skjønnhet åpner dører. Forskning viser at vakre mennesker oftere blir oppfattet som mer intelligente, mer kompetente, mer interessante og mer tillitsvekkende enn det finnes grunnlag for. De får lettere jobbintervjuer, høyere lønn og flere sosiale fordeler. Det er den delen vi liker å snakke om. Men nesten ingen snakker om regningen. For alt som har stor verdi har også en pris.

Hva er prisen for å være kvinnen alle legger merke til?

Hva er prisen for å vite at blikkene følger deg inn i et rom?

Hva er prisen når komplimentene kommer lettere enn de nysgjerrige spørsmålene?

Når mennesker forelsker seg i ansiktet ditt før de har møtt tankene dine.

Når noen begjærer kroppen men aldri blir værende lenge nok til å oppdage mennesket.

Skjønnhet kan gi privilegier. Den kan også skape ensomhet.

For den vakreste kvinnen i rommet blir ofte betraktet lenge før hun blir forstått.

Hun blir beundret. Sammenlignet. Misunt. Begjært.

Men hvor ofte blir hun virkelig kjent? Det finnes en pris ved å være vakker.

Akkurat som det finnes en pris ved å ikke passe inn i idealene.

Den ene smerten er ikke større enn den andre, den er bare annerledes.

Kanskje er den største prisen at verden så lett gjør mennesker til symboler.

Den vakre kvinnen blir "den vakre kvinnen" , den kloke blir "den kloke" , den sterke

blir "den sterke". Vi reduserer mennesker til det vi først la merke til.

Og kanskje gjør vi hverandre fattigere av den grunn for ingen ønsker egentlig bare

å bli beundret. Vi ønsker å bli sett. Ikke bare ansiktet men hele mennesket.

For kanskje er skjønnhetens virkelige pris ikke oppmerksomheten den skaper.

Kanskje er prisen hvor vanskelig det noen ganger kan være å vite hvem som ser deg

....når alle først ser skjønnheten.