En sommerdag på hovedøya

Jeg har alltid hatt en dragning mot øyer. Kanskje fordi en øy er en liten verden for seg selv. Man må krysse vann for å komme dit og i det øyeblikket båten forlater land føles det ut som tempo, støy og alt man skulle gjort er glemt for en roligere tid.

Som barn og ungdom tilbrakte jeg somrene på to av øyene i Oslofjorden. Vi bodde der nesten hele sommeren og minnene har festet seg slik bare barndomsminner kan gjøre, de blir en del av deg. Lukten av saltvann, smaken av melon, solbrun hud og hår som aldri rakk å bli fri fra salt før vi badet igjen. Det var et enklere liv fordi sommeren fikk lov til å være sommer. Fortsatt kan en bestemt sanselighet eller sommerlåt ta meg tilbake dit.

Nå bor jeg i Bergen men Oslo vil alltid være byen min. Derfor tar jeg meg jeg gjerne en liten ferie dit om sommeren hvor jeg kun er turist i egen by. Jeg liker å få med meg det som er nyttpå kunst og kulturfronten men det er en ting som alltid må skje som en liten sommer tradisjon. Jeg må ut på fjorden.

Fra Aker brygge tar jeg fergen til hovedøya. Det er noe med å forlate en by sjøveien. Kjenne sommerbrisen i ansiktet og følelsenav fjord og frihet. Hovedøya er liten og enkel og den har ingen ambisjoner om å være Ibiza, Mykonos eller Hvar. Takk og lov.

Den ligger der bare grønn og bedagelig noen minutter fra hovedstaden og oppfører seg som om resten av verden ikke angår den. Jeg liker det.

Jeg liker å gå uten en plan forbi klosterruinene og bare følge en sti fordi den ser fristende ut. Finne et sted ved vannet å la dagen bestemme resten. På en varm sommerdag er det nesten obligatorisk å bade. Våt hud, varm sol, ingen hastverk.

Senere liker jeg å sette med på den koselige kafeen. Reker og kald hvitvin. Mer komplisert en det trenger ikke livet å være. Det er nesten noe dekadent ved det enkle livet på øya når man gir seg selv tid til å nyte det. Et glass kaldt på en varm dag,

bølgesus og blå himmel.

Derfor har Hovedøya blitt en del av sommeren for meg. Jeg drar dit fordi

det er deilig lite som krever oppmerksomheten min. Jeg kan sitte med et

glass vin, se utover fjorden, bade, spise en is og være litt utilgjengelig

bare for noen timer. Og når jeg senere står på fergen tilbake til Akerbrygge,

solvarm og litt salt i håret kjenner jeg alltid den samme tilfredsheten.

Sommeren er her.