Kunsten å starte på nytt

Jeg trodde sommeren skulle bli annerledes. Jeg så for meg bading og båtliv, spontane eventyr

og følelsen av å ha hele sommeren foran meg. Istedet har de siste ukene blitt tilbrakt med 

kompresjonsmasker, blåmerker, hevelser og mer tid alene med egne tanker enn jeg hadde sett

for meg. Ja det er underlig hvordan livet noen ganger insiterer på å gi oss en pause akkurat når

vi føler oss klare til å komme oss videre.

Jeg er et menneske som liker fremdrift. Nye prosjekter. Nye opplevelser. Nye steder og nye mål.

Men de siste ukene har tvunget meg til å gjøre noe jeg gjort lite de siste årene….å stoppe opp.

I stillheten har jeg begynt å se noen mønstre tydeligere.

Store deler av livet mitt har handlet om å være der for andre. Om å forstå, støtte, løfte og holde.

Jeg har gitt av meg selv til mennesker jeg har vært glad i, ofte med troen på at kjærlighet, tålmodighet og vilje skulle kunne forandre mer en det faktisk kan.

Underveis har jeg flere ganger glemt å spørre meg selv hva jeg trenger.

For første gang på lenge står jeg i en prosess hvor fokuset ikke handler om å redde, reparere eller

bære andre. Det handler om å lytte til seg selv å være tro mot seg selv når det gjelder egen kjærlighet, holdninger og verdier.

Det føles uvant. Litt sårbart og ganske befriende.

Kanskje det er derfor denne bloggen blir til nå.

Ikke fordi livet er perfekt men fordi livet skjer mens vi prøver å få det til å bli perfekt.

Her kommer jeg til å dele steder som inspirerer meg, restauranter som er verdt omveien, hoteller jeg drømmer om å vende tilbake til, erfaringer, refleksjoner, bevisstgjøring og historier som oppstår underveis. For de beste historiene starter sjelden når ting går etter planen. De starter når planen må skrives om. For meg er dette starten på et nytt kapitel men med ikke med lånt kunnskap men med levd visdom så får vi se hvor det fører hen. 

Takk for at du fant veien hit.