Mitt første vennskap fikk jeg da jeg var syv år. Vi var uadskillelige til vi ble voksne og familielivet begynte å ta plass. Jeg hadde så sterke bånd til henne og selv om vi ikke var av samme blod så var vi helt på ekte familie i sjel. For meg vil det alltid stå uforandret. Det lærte meg om hvor sterkt et bånd mellom to mennesker kan bli. Senere i livet har jeg vært heldig og fått venner fra mange forskjellige miljøer. Mennesker med andre erfaringer og perspektiver og med en a

Det finnes mennesker som ikke knuser deg med en gang. De gjør det langsomt innenfra mens du fremdeles tror at det du kjemper for er kjærlighet. Det begynner ikke nødvendigvis med noe du kan sette fingeren på. Kanskje begynner det med en intensitet du aldri har opplevd før. Følelsen av å bli sett, valgt og ønsket. En nærhet og gjensidighet som gjør at du senker skuldrene og slipper et annet menneske inn på steder i deg selv du vanligvis beskytter. Du viser frem det myke. Det s

Jeg har følt på hvor tett lidenskap og lidelse egentlig henger sammen. Kanskje fordi jeg selv aldri har vært spesielt god på det halvhjertede. Jeg vil kjenne. Ordentlig. Jeg vil kjenne eufori, sommerfugler i magen, lengsel, nysgjerrighet, passion, energi og glede. Jeg vil føle at jeg lever. Megan Fox sa en gang noe som fasinerte meg. Da hun ble spurt om hvorfor hun kunne trekkes mot toksisitet fremfor stabilitet svarte hun at stabilitet hørtes kjedelig ut for henne. Hun knyt

Hvem lærte oss egentlig å skamme oss over lyst ? Jeg lærte tidlig at seksualitet var noe man skulle skamme seg over. Ikke fordi jeg forsto seksualitet. Jeg var bare et barn. Men følelsen av kroppen, nysgjerrigheten og det naturlige som måtte kontrolleres satte seg et sted i meg. Og kanskje er det slik seksuell skam begynner. Ikke nødvendigvis med store ord men med blikk, kommentarer, kjeft, beskjed om å slutte. Med følelsen av å ha gjort noe galt eller følelsen av at det finn

Det finnes mannge måter å vise takknemlighet på. Et blikk, et smil, en melding, en hånd på skulderen eller et enkelt takk. Det er egentlig ganske lite som skal til. Likevel kan takknemlighet sitte overraskende langt inne hos noen. Kanskje fordi vi blir så lett opptatt av hva vi mangler, det neste vi ønsker oss. Det vi burde hatt eller det alle andre ser ut til ha. Et sulten sinn vil si "Hva mer kan jeg få ?" og et takknemlig sinn stopper opp et øyeblikk og sier "Faen jeg ha

Det er ikke sex jeg har problemer med. Jeg liker sex. Jeg liker fllørt, begjær, spenning og den elektriske følelsen som oppstår når to mennesker vil hverandre. Jeg har ingen interesse av å late som om kvinner ikke kan ønske seg akkurat det samme som menn. Men jeg har problemer med menn som lyver for å prøve å få det. For det finnes en ganske stor forskjell på å si "Jeg har lyst på deg. Bli med meg " og å konstruere en virkelighet du vet vil gjøre det lettere for henne å si j

Veldig mange er redde for døden men hva er det egentlig vi frykter? Vi har egentlig ingen kjennskap til døden likevel bærer mange av oss en forestilling om at den er mørk, kald og skremmende. Selv har jeg ennå ikke møtt noen som har vært nær døden og kommet tilbake med en opplevelse av at det var noe å frykte. Jeg har også selv vært så nær døden at jeg kjente det fysiske gi slipp. I det øyeblikket kroppen slapp taket, skjedde det noe jeg vanskelig kan forklare med ord. Det k

For noen somre siden leide jeg et lite hus på en vakker gård på Hedmarken. Det var en hektisk tid men det var ikke bare hvile jeg reiste dit for. Innerst inne visste jeg det. Jeg dro fordi noe i meg trengte stillhet nok til å høre min indre stemme. På den tiden gikk jeg allerede og kjente på mitt eget ekteskap, om jeg skulle bli eller om jeg skulle gå. Om det fantes et friere liv på den andre siden av alt det man har bygget opp og om jeg i det hele tatt var modig nok til å ve

Jeg har alltid hatt en dragning mot øyer. Kanskje fordi en øy er en liten verden for seg selv. Man må krysse vann for å komme dit og i det øyeblikket båten forlater land føles det ut som tempo, støy og alt man skulle gjort er glemt for en roligere tid. Som barn og ungdom tilbrakte jeg somrene på to av øyene i Oslofjorden. Vi bodde der nesten hele sommeren og minnene har festet seg slik bare barndomsminner kan gjøre, de blir en del av deg. Lukten av saltvann, smaken av melon,

Vi snakker ofte om menn. Men som beskytter, menn som er sterke og menn som tar ansvar. Men den sterkeste mannen jeg noen gang har møtt gjorde egentlig ingenting. For en god tid tilbake befant jeg meg på et av de mørkeste stedene i livet mitt. Jeg hadde nettopp vært gjennom et destruktivt forhold med mitt første brudd og hjerte mitt var knust. Likevel var denne dagen en av de fineste på lenge. Det var sommerstemning, bølgeskvulp, DJ´s og forfriskende drinker på Aker Brygge me

Jeg trodde lenge at det fineste ved et menneske var evnen til å se det beste i andre. Det synes jeg fortsatt. Men jeg har lært at det finnes en grense.

Gjennom historien har skjønnhet vært en av menneskets mest ettertraktede valutaer. Vi skriver dikt om den. Vi maler den. Vi dyrker den. Vi kirurgisk former den. Vi trener, faster, sminker, filtrerer og fotograferer den. Vi sier at det viktigste er innsiden. Likevel fortsetter verden å belønne utsiden. Historien er full av kvinner som har blitt udødelige på grunn av sin skjønnhet. Helena av Troja ble kvinnen som angivelig utløste en krig. Cleopatra blir ofte husket for sitt ut